Hva fotball og VM kan lære oss om psykisk helse

Dette innlegget føles ekstra aktuelt nå som vi er midt i VM-sesongen! Her jeg sitter i Bergen, har jeg tatt meg selv i å bli stadig mer engasjert i kampene Norge spiller. Jeg endte til og med opp med å kjøpe en norsk fotballtrøye for å vise min støtte – noe jeg aldri hadde forventet av meg selv som en som ikke er etnisk norsk.

Det gjorde meg nysgjerrig: Hva er det med fotball og verdensmesterskapet som kan få oss til å føle oss knyttet til noe større enn oss selv? Hvordan kan et spill bringe millioner av mennesker sammen, skape en følelse av tilhørighet og få oss til å føle at vi er en del av en felles opplevelse?

Utover spenningen, konkurransen og underholdningen kan det ligge noe dypere her. Verdensmesterskapet skaper muligheter for kontakt, delte følelser, fellesskap og en følelse av identitet – alt dette er viktige deler av menneskelig velvære.

Så, hva kan fotball lære oss om psykisk helse?

Når vi snakker om psykisk helse, fokuserer vi ofte på å redusere symptomer som stress, angst eller nedstemthet. Men psykisk helse handler ikke bare om å håndtere det som er vanskelig. Det handler også om å skape et liv der vi opplever kontakt, mening, nysgjerrighet og øyeblikk hvor vi føler oss fullt levende.

En nylig studie utforsket sammenhengen mellom fysisk aktivitet, sportsengasjement og psykisk velvære. Forskerne fant at mennesker som engasjerte seg i fysiske aktiviteter – enten ved å delta selv eller ved å være involvert som tilskuere – rapporterte om høyere nivåer av livsutfoldelse. Livsutfoldelse refererer til en følelse av positiv fungering, mening, formål og generelt velvære.

Interessant nok fant studien at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livsutfoldelse delvis ble forklart forklart av tilfredsstillelsen av tre grunnleggende psykologiske behov: autonomi (følelsen av å ha et valg), kompetanse (følelsen av å være dyktig og effektiv), og tilhørighet (følelsen av å være knyttet til andre).

Men hvorfor er dette relevant i terapi?

Vi er mer enn tankene våre

Når vi opplever emosjonelle utfordringer, er det vanlig å fokusere hovedsakelig på tankene våre. Selv om tankene og tolkningene våre påvirker hvordan vi føler oss, forstår gestaltterapi mennesket som en helhet – der tanker, følelser, kroppslige opplevelser, relasjoner og miljøet vårt hele tiden henger sammen.

Har du noen gang lagt merke til hvordan kroppen din reagerer når du er stresset? Kanskje opplever du spenninger i skuldrene, en tung følelse i brystet, rastløshet eller en følelse av å være frakoblet deg selv.

Kroppen vår gir oss hele tiden informasjon. Ved å bli mer bevisste på våre kroppslige opplevelser, kan vi begynne å forstå våre behov, følelser og grenser med større klarhet.

I gestaltterapi er bevissthet en viktig del av den terapeutiske prosessen. I stedet for å bare spørre «Hvorfor føler jeg det slik?», kan vi også utforske spørsmål som:

Hva legger jeg merke til akkurat nå?
Hvor i kroppen kjenner jeg dette?
Hva skjer når jeg forholder meg nysgjerrig til denne opplevelsen?

Tilknytning er avgjørende for vår velvære

Et av de viktige funnene fra studien var betydningen av psykologiske behov, særlig behovet for tilknytning. Å delta i aktiviteter handler ikke bare om selve aktiviteten – det handler også om relasjonene og følelsen av tilhørighet som kan oppstå gjennom felles opplevelser.

Å se en fotballkamp med venner, bli med i en idrettsgruppe, gå en tur med noen eller delta i en fellesaktivitet kan skape muligheter for å føle seg knyttet til andre.

Dette henger tett sammen med gestaltterapi, hvor kontakt er et sentralt begrep. Vi utvikler og forstår oss selv gjennom relasjonene våre til andre. Det å føle seg sett, hørt og knyttet til andre er en viktig del av menneskelig velvære.

Bevegelse og bevissthet

Mange beskriver at de føler seg roligere og mer jordet når de tilbringer tid i naturen. Å være utendørs kan invitere oss til å senke tempoet, bruke sansene og bli mer til stede.

En gåtur kan bli mer enn bare fysisk bevegelse. Det kan bli en mulighet til å legge merke til hva som skjer inni oss – våre tanker, følelser, kroppsfornemmelser og forholdet vårt til verden rundt oss.

Dette er en av tankene bak samtaleterapi under gange. Ved å kombinere samtale, bevegelse og natur, kan terapien foregå i omgivelser som oppmuntrer til refleksjon, bevissthet og en annen form for kontakt.

Psykisk helse handler ikke bare om å fikse det som er vanskelig

Terapi kan være en viktig støtte i utfordrende perioder i livet, som ved stress, angst, utbrenthet, sorg eller store livsendringer. Samtidig handler psykisk helse også om å oppdage hva som gir oss energi, mening og tilknytning.

Spørsmål vi kan utforske er blant annet:

Hva får deg til å føle deg levende?
Hvor opplever du tilhørighet?
Hvilke aktiviteter hjelper deg med å føle deg knyttet til deg selv og andre?
Når føler du deg mest som deg selv?

Gestaltterapi handler ikke bare om å forstå utfordringene våre. Det handler også om å bli mer bevisst på hele vår opplevelse – våre tanker, følelser, kropp, relasjoner og omgivelser.

Noen ganger begynner veien mot bedre balanse med en samtale. Andre ganger begynner den med bevegelse, tid i naturen, kreativitet, fellesskap eller rett og slett ved å roe ned nok til å legge merke til hva som skjer inni oss.

Kanskje god psykisk helse ikke bare handler om å ha færre vanskelige stunder, men også om å skape flere øyeblikk der vi føler oss til stede, knyttet til andre og engasjert i våre egne liv.

‍

Referanser

Perls, F., Hefferline, R., & Goodman, P. (1951). Gestalt therapy: Excitement and growth in the human personality. Julian Press.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, development, and wellness. Guilford Press.

Zhou, H., Hui, B. P. H., Yang, H. M., & Wu, A. M. S. (2024). Can watching the World Cup make you mentally healthier? Positive associations between involvement in physical activities and flourishing were mediated by psychological need satisfaction. BMC Psychology, 12, Artikkel 366. https://doi.org/10.1186/s40359-024-01861-z